Kreasjonisme versus evolusjonisme
Hva betyr det å være kreasjonist?
Å være kreasjonist betyr for oss å ha et verdensbilde der universet, jorden og alt liv forstås som skapt av en intelligent og personlig Skaper. Vi bygger vår forståelse på Bibelens skapelsesberetning, som vi leser som historisk pålitelig og reell. Den gir oss rammen for hvordan vi tolker både naturen, mennesket og verdens historie.
Vi tror på skapelse ved en Skaper
Vi tror at livet ikke oppsto av seg selv eller gjennom
tilfeldige prosesser, men ble skapt med vilje, orden og hensikt. Mennesket er ikke et tilfeldig sluttprodukt av naturen, men en bevisst og verdifull skapning, skapt i Guds bilde og gitt ansvar og mening.
Aksepterer mikroevolusjon, men avviser makroevolusjon
Vi anerkjenner at det finnes variasjon og tilpasning innenfor skapte livstyper. Slike endringer, ofte kalt mikroevolusjon, kan observeres og forklarer forskjeller i egenskaper innen arter. Samtidig avviser vi tanken om at én grunnleggende livstype kan utvikle seg til en helt annen. Makroevolusjon mangler både direkte observasjon og overbevisende dokumentasjon.
Tror på en relativt ung jord
Vi tror at jorden og universet er langt yngre enn det som blir hevdet i dag. Basert på Bibelens tidslinje forstår vi skapelsen som noen tusen år gammel, og vi avviser forestillingen om millioner og milliarder av år som nødvendige for å forklare livets opprinnelse.
Tror at arter ble skapt separat
Vi tror at Gud skapte ulike grunnleggende typer av liv hver for seg, ikke gjennom et felles evolusjonært opphav. Selv om det kan forekomme stor variasjon innenfor hver type, finnes det klare grenser som ikke overskrides. Dette samsvarer med Bibelens beskrivelse av at alt liv ble skapt «etter sitt slag».
Hva betyr det å være evolusjonist?
Når vi beskriver evolusjonisme, mener vi et verdensbilde der universet, jorden og alt liv forklares som et resultat av naturlige prosesser som skal ha virket over svært lange tidsrom. I dette perspektivet settes naturen selv som forklaringsgrunnlag, uten at en Skaper inngår som aktiv årsak i livets opprinnelse og utvikling.
Naturlige prosesser erstatter skapelse
I evolusjonismen hevdes det at livets utvikling kan
forklares gjennom mekanismer som mutasjoner, naturlig seleksjon og genetiske endringer alene. Disse prosessene anses som tilstrekkelige til å forklare både livets opprinnelse og dets enorme kompleksitet. De påstår at tilfeldige prosesser gis den forklaringskraften bare en skaper kan ha.
Mikro- og makroevolusjon sidestilles
Innen evolusjonismen skilles det ikke prinsipielt mellom små variasjoner innen eksisterende livstyper og påståtte store endringer som skal føre til helt nye livsformer. Vi anerkjenner at mikroevolusjon, altså variasjon og tilpasning innenfor skapte typer, kan observeres. Derimot ser vi makroevolusjon som en antakelse som mangler direkte observasjon og overbevisende empirisk støtte.
Lange tidsaldre forutsettes
Evolusjonismen bygger på forestillingen om en svært gammel jord og et enda eldre univers, med tidsrammer på milliarder av år. Disse lange tidsperiodene er nødvendige for at evolusjonsteorien skal fremstå som plausibel. Vi mener derimot at slike tidsrammer er basert på antakelser og tolkningsmodeller.
Felles opphav for alt liv antas
Ifølge evolusjonismen skal alt liv ha utviklet seg fra én eller noen få enkle livsformer. Likheter mellom organismer tolkes som bevis for dette felles opphavet. Vi mener at disse likhetene like gjerne – og ofte bedre – kan forklares som resultat av felles design, der en Skaper har brukt gjennomtenkte og gjenbrukbare løsninger i skaperverket.
